SUZUKIMETODEN
Den japanske fiolinisten Shinichi Suzukis (1898-1997) filosofi er at alle barn kan utvikle sitt potensiale og få et rikere liv gjennom musikk. Hans pedagogiske utgangspunkt er at alle barn er født med mange talenter og potensialer, men barnet må ha en stimulerende oppvekst for at egenskapene skal utvikles. Det er viktig at barnet stimuleres tidlig, og at det får et positivt forhold til kunnskap.
Metoden kalles gjerne morsmålsmetoden fordi barna lærer musikk som de lærer sitt språk – via øret. Gjennom å lytte til og etterligne de voksnes språk, lærer det lille barnet å snakke. Dette krever mye repetisjon, men barnet lærer å snakke sitt språk perfekt, lenge før det lærer å lese. Ved å lytte til musikk, hver dag, lærer det lille barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon.
Barnet lytter tidlig til musikk, og skal etter hvert etterligne det på sitt instrument. Barnet vil i begynnelsen ikke være bundet av et notebilde, men bruke den musikken det har lyttet til som en rettesnor. Senere når barnet blir symbolmodent lærer det å lese noter, og vil bruke notene i større grad etter hvert som de blir eldre.
Repertoaret som brukes i metodikken er kjente barnesanger og klassisk musikk. I tillegg brukes en del folkemusikk hvis tradisjon ikke er ulik tanken bak morsmålsmetoden.
Repetisjon av gamle stykker er sentralt i metodikken. Parallellen til språket er tydelig. Barna videreutvikler gamle stykker for musisering, klang og utøvelse. På den måten oppøves også mengden repertoar og memoreringsevne, noe som kommer dem til gode i alle situasjoner på skolen og senere i livet.
“I have come to the definite conclusion that musical ability is not an inborn talent but an ability which can be developed.”
— Shinichi Suzuki
Fordi barna begynner å spille når de er små, er foreldrene en viktig ressurs i barnas musikalske utvikling. Filosofien legger stor vekt på at barna skal utvikle seg i et naturlig tempo og i en progresjon som er tilpasset hvert enkelt barn. Barna skal bli glade i musikk, og glade i å musisere, og på den måten kunne utvikle seg i et lekende og musisk miljø.
For små barn er det umulig å øve hjemme uten hjelp av foreldrene. Denne metoden krever engasjement fra foreldre, både i form av praktiske gjøremål, tilstedeværelse i timene og som en oppmuntrende støtte i utøvelsen av instrumentet. Det er viktig at barna føler glede ved det de gjør, på den måten vil de selv ønske å utvikle seg videre.
Metoden blir brukt over hele verden. Metoden er alltid under utvikling, også i Norge der den er relativt ny, og det legges stor vekt på å tilpasse den til norske forhold med tanke på kultur, familiestruktur, pedagogiske holdninger og norske musikk- og kulturskoler.
Dr. S. Suzuki ble i 1993 nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid med å knytte barn og familier sammen gjennom musikk, på tvers av sosiale, kulturelle og politiske skillelinjer.lese. Ved å lytte til musikk, hver dag, lærer det lille barnet musiske fraseringer, rytmikk og intonasjon.
Barnet lytter tidlig til musikk, og skal etter hvert etterligne det på sitt instrument. Barnet vil i begynnelsen ikke være bundet av et notebilde, men bruke den musikken det har lyttet til som en rettesnor. Senere når barnet blir symbolmodent lærer det å lese noter, og vil bruke notene i større grad etter hvert som de blir eldre.